Fôrsensitivitet hos hund Som oss mennesker, kan hunder reagere på stoffer de får i seg gjennom maten. Dette kan resultere i kløe, eksem, diaré, oppkast og andre plager vi også finner hos mennesker. Man regner med at rundt 1-6 % av alle hudlidelser og ca. 10-20 % av alle allergier skyldes fôrsensitivitet. TEKST OG FOTO | Linn Borsheim FORSKJELLEN PÅ FÔRALLERGI OG FÔRINTOLERANSE | Fôrsensitivitet kan defineres som alle klinisk unormale reaksjoner som oppstår som følge av inntaket av en fôrkomponent. Fôrsensitivitet blir ofte omtalt som fôrallergi. Allergi er en overdreven immunrespons som oppstår ved utsettelse for et antigen, og antigener som utløser allergiske reaksjoner kalles allergener. Ved allergiske reaksjoner er alltid immunsystemet involvert. Men reaksjoner på fôret involverer ikke alltid immunforsvaret. For reaksjoner som ikke gir en immunrespons bruker man derfor begrepet fôrintoleranse. Fôrintoleranse og fôrallergi kan være nærmest umulig å skille fra hverandre på symptomene, men er ulike med tanke på hvor fort reaksjonen skjer. Fôrintoleranse oppstår som regel allerede første gang hunden får i seg stoffet den reagerer på. Allergiske reaksjoner oppstår derimot aldri ved førstegangseksponering for allergenet. Den kan reagere andre gangen den får i seg stoffet, men det kan også gå flere år fra hunden begynner å utsettes for et allergen og frem til vi får en reaksjon. Til gjengjeld vil hunden få en reaksjon hver gang den får i seg allergenet etter at en allergisk reaksjon først har oppstått. Et annet punkt som skiller fôrintoleranse og fôrallergi er hvor store mengder fôr det skal til for å få en reaksjon. Generelt skal det mindre mengder til for å få en allergisk reaksjon enn en reaksjon som skyldes intoleranse. Dette er en måte man kan benytte, for å forsøke og skille mellom for eksempel melkeallergi og laktoseintoleranse. FÔRALLERGI | Avhengig av hvilke deler av immunforsvaret som reagerer i en allergisituasjon utvikles ulike reaksjoner og symptomer. Dette er grunnen til at noen allergiske reaksjoner oppstår kun minutter etter at hunden har spist, mens andre symptomer kan bruke dager på å utvikles. Det er også grunnen til at noen reaksjoner er relativt harmløse, mens andre kan være direkte livstruende. Enkelte hunder er mer utsatt for å utvikle allergier enn andre. Det finnes flere grunner til dette, deriblant genetisk predisponering, fôring med proteiner som er vanskelige å fordøye, ufullstendig fordøyelse, økt gjennomtrengelighet i tarmsystemets slimhinne, umodent immunforsvar i fordøyelseskanalen (store deler av immunsystemet virker nemlig i fordøyelsessystemet) og nedsatt IgA sekresjon (IgA er et antistoff som virker i fordøyelsessystemet). Allergi utvikles kun dersom kroppen oppfatter stoffet den får i seg som fremmed, og proteiner er det næringsstoffet som oftest utløser allergiske reaksjoner. Dette kan kanskje forklares med at proteiner, i motsetning til mange andre stoffer, har svært mange ulike grunnkomponenter (aminosyrer) de kan settes sammen av. Dermed oppfattes kanskje disse lettere som fremmede stoffer, siden kombinasjonsmulighetene av aminosyrene er svært mange. Man bør også være oppmerksom på tilsetningsstoffene i fôret. Det finnes nemlig flere tilfeller av allergiske reaksjoner mot tilsetningsstoffer hos mennesker. Dette er viktig å merke seg, siden mange tilsetningsstoffer som finnes i vanlig mat også finnes i hundefôr. Sannsynligheten er stor for at dersom et stoff har gitt allergi hos mennesker kan det også gi allergi hos hund. Ved en allergisk reaksjon på et stoff gjenkjenner ikke immunsystemet hele stoffet, men kun en liten del av det. Kanskje er det nettopp dette som gjør at enkelte allergier ofte knyttes sammen, at dersom du er allergisk mot et stoff er sannsynligheten stor for at du også er allergisk mot et annet lignende stoff. Dette kalles kryssallergi, og er blitt påvist blant mange matvarer hos mennesker For eksempel er det fare for at du er allergisk mot bjørkepollen dersom du har fått påvist allergi mot nøtter, mandler eller frukt. For dyr er derimot slik kryssallergi blitt lite forsket på, og det er vanskelig å si noe sikkert om kryssallergi hos hund. Cøliaki, eller glutenallergi, er et kjent begrep hos oss mennesker. Om hunder kan utvikle cøliaki er ukjent, men en lignende lidelse er funnet hos irsk setter. I forsøk har slike hunder vist liten vektøkning eller vekttap, med eller uten diaré etter å ha spist glutenholdige produkter. Gluten finnes i hvete, bygg og rug. Pr. i dag vet man at inntak av glutenholdige matvarer hos folk med cøliaki gir en kronisk betennelse i tynntarmen. Hos hund vet man ennå ikke om det er immunforsvaret som reagerer på gluten eller ikke, men siden dette er tilfellet hos mennesker er sannsynligheten stor for at immunsystemet er involvert også hos hunder. FÔRINTOLERANSE | Intolerante reaksjoner kan komme av at hunden ikke klarer å fordøye eller på annen måte bearbeide det den har spist. Det er lite påvist hvordan slike reaksjoner oppstår og utvikles. Men en vanlig grunn til intoleranse for et næringsstoff er at hunden mangler enzymet ansvarlig for nedbrytningen av det aktuelle næringsstoffet. Dette vil føre til at stoffet ikke blir absorbert. Et eksempel på dette er laktoseintoleranse, en vanlig form for intoleranse. Når valpene er små og drikker melk har de stor laktaseaktivitet i fordøyelsessystemet. Laktase er navnet på enzymet som er ansvarlig for å bryte ned laktose (melkesukker) til mindre enheter, slik at de kan tas opp fra tarmen. Etter hvert som valpene går over på fast føde synker derimot denne enzymaktiviteten. Når hundene er voksne er laktaseaktiviteten hos de fleste blitt svært lav eller helt fraværende. De har derfor ikke lenger muligheten til å fordøye store mengder melk. Dermed utvikler hunden diaré som følge av en opphopning av ufordøyd laktose i tarmen. I tillegg oppstår det en gassproduksjon som fører til utvidelse av tykktarmen og smerter. Dette oppstår særlig lett ved inntak av ku- eller geitemelk, fordi disse inneholder mye laktose. Selv valper kan utvikle diaré dersom den får kumelk eller geitemelk, fordi slik melk inneholder mer laktose enn den melka den får fra mora. Dersom man fortsetter å gi melk til en laktoseintolerant hund kan den over tid bli dehydrert og gå ned i vekt. Alle former for karbohydrat intoleranse kan oppstå på grunn av hyppig fôrskifte. Sammensetningen av enzymer ansvarlige for karbohydratnedbrytning er tilpasset den fôrsammensetningen dyret får. Dersom eieren ikke går gradvis over til et nytt fôr, men skifter brått, får ikke tarmsystemet tid til å tilpasse konsentrasjonen av de ulike enzymene og vi kan få ufullstendig nedbrytning av næringsstoffene. Gradvis fôrskifte er derfor viktig hos alle hunder. Reaksjon på giftige stoffer er også en form for intoleranse, og gir ofte symptomer som oppkast, diaré og lignende. Sjokolade og løk er kjente eksempler på matprodukter ingen hunder tåler. Man kan også få forgiftning av fettløselige vitaminer (vitamin A, D, E og K) dersom inntaket er for stort. Dette skyldes at disse vitaminene ikke kan skilles ut ved overskudd, men lagres i kroppen. Mat på hermetikkboks med høyt innhold av svinelever eller storfelever er et eksempel på fôr som inneholder store mengder av vitamin A, og som derfor ikkje bør gis i for store mengder. Klostridiebakterier, som man blant annet kan finne i døde dyr, produserer en gift som gir utvikling av botulisme. Botulisme gir lammelser, særlig i tyggefunksjonen og svelget. Dette fører til sikling. Lammelsene kan etter hvert spre seg, og tilstanden er vanskelig å behandle. SYMPTOMER | Symptomene på fôrsensitivitet er svært varierende og ligner ofte symptomer på andre sykdommer og allergier. Dersom kun en hund i en større gruppe er syk kan man derimot mistenke fôrsensitivitet. I slike tilfeller kan i hvert fall smittsomme sykdommer utelukkes. Kommer symptomene på visse tider av året (sesongavhengige symptomer) kan man som regel utelukke fôrsensitivitet, siden fôrsensitivitet vanligvis ikke er sesongavhengig. De fleste formene for fôrsensitivitet gir reaksjoner i huden og/eller fordøyelsessystemet. Dersom både huden og fordøyelsessystemet er involvert er det stor sannsynlighet for at vi har en fôrreaksjon. Det er også funnet utvikling av epilepsi som følge av fôrsensitivitet, men dette er sjeldent. Det er i tillegg mulig at hyperaktivitet kan forekomme. Nesten alle hunder med fôrreaksjoner har generell eller lokal kløe, og ¼ av hunder med fôrreaksjoner har hudskader / hudirritasjon kun i ørene. Kløe hos valper kan skyldes fôrsensitivitet. Selv om det ikke er påvist noen klare aldersforskjeller når det gjelder fôrsensitivitet er det mulig at så mye som 1/3 av alle tilfellene av fôrreaksjoner oppstår før hunden er ett år gammel. Ellers er symtomer i huden rødme, utslett, øreverk i ytterøret og iblant økning i talgkjertlenes utgivelse. Sekundære hudlidelser kan være hudløshet, håravfall og hudbetennelse. Når mage/tarmsystemet er involvert finner man symptomer som diaré eller annen unormal avføring, buksmerter og oppkast. Tarmkatarr og kolikk kan også oppstå. HVORDAN KAN MAN FINNE UT HVA HUNDEN REAGERER PÅ? | Det finnes ulike tester som kan benyttes for å påvise fôrsensitivitet, men den mest effektive metoden er elimineringsfôring. Slik elimineringsfôring er mest rettet mot allergi. Dette kan skyldes at intoleranse er lettere å oppdage på egenhånd, og at testing sjeldnere er nødvendig. I forkant av elimineringsfôring bør den vanlige maten gis i 7-14 dager, og en dagbok bør føres før, under og etter. Da har man full kontroll på alt hunder spiser og hvilke symptomer den viser. Under elimineringsfôringen skal hunden kun fôres med en spesialdiett. Dietten bør ikke inneholde tilsetningsstoffer. Proteinkildene bør være få, og det bør være proteinkilder hunden ikke har hatt tilgang til tidligere. I tillegg bør proteinet ha høy fordøyelighet (over 87%), siden det er større peptider hunden oftest reagerer på. Ved å gjøre dette har vi tatt bort de vanligste allergenene fra fôret. Under elimineringsfôringen skal ikke hunden ha tilgang på andre fôrmidler (for eksempel hundesnacks og matrester), tyggeleker, vitaminpiller, tyggbar medisin eller fettsyretilsetninger. Destillert eller kokt vann bør benyttes, for å utelukke at hunden reagerer på kjemikalier og lignende i springvannet. Mangelsymptomer ved å fôre med en diett som ikke dekker næringsbehovene kan oppstå etter tre uker, og anbefalt lengde på elimineringsdietten varierer fra 60 dager til mellom fire og tolv uker. Det er derfor viktig at dietten dekker hundens næringsbehov. En grunn til at elimineringfôringen bør pågå såpass lenge er at mastceller, som er celler man særlig finner rett under hudens overflate, ved allergiske reaksjoner kan frigi histamin. Dette gir allergiske symptomer og frigivelsen fortsetter en stund etter at allergenet er fjernet. Hos mennesker er det påvist frigivelse av histamin helt opp i fire måneder etter at allergenet er fjernet fra dietten. Dette kan være årsaken til at symptomer i huden kan ta lang tid å få bort. Symptomer knyttet til fordøyelsessystemet forsvinner derimot normalt sett etter en til tre dager. Dersom symptomene forsvinner under elimineringsfôringen, for så å dukke opp igjen når det vanlige fôret gis igjen, har man en fôrsensitiv hund. Symptomene dukker normalt sett opp igjen etter 1-3 dager. Man bør da benytte elimineringsdietten igjen til symptomene forsvinner på nytt. Deretter må man teste ut andre fôr for å komme frem til et fôr hunden ikke reagerer på. Lykkes man i dette kan man ved å sammenligne det nye og det gamle fôret finne ut hvilke stoffer den kan ha reagert på. Noen av de vanligste matvarene hunder reagerer på inkluderer kumelk, ost, storfekjøtt, kornprodukter, soyabønner og egg. Det er viktig å merke seg at en hund kan reagere på et næringsstoff i ferdigfôr, men ikke i fersk mat. Dette kan skyldes at produksjonsprosessen av ferdigfôr endrer det aktuelle næringsstoffet. Tabell 1 nedenfor viser andre fôrkomponenter som har gitt fôrsensitivitet hos hund. Det er ikke blitt påvist noen klare alders, kjønns-, eller raseforskjeller når det gjelder forekomsten av fôrsensitivitet. Fôrkomponenter som har utløst fôrsensitivitet hos hund: Kumelk, storfekjøtt, fårekjøtt, svinekjøtt, kylling, kanin, hestekjøtt, fisk, egg, havre, hvete, mais, soyabønner, rismel,poteter, snittebønner, hermetisk mat, hundekjeks, hundemat, kunstige fôrtilsetninger. Referanselitteratur: • Batt, R. M., Carter, M. W. og McLean, L. 1984. Morphological and biochemical studies of a naturally occurring enteropathy in the Irish setter dog: A comparison with coeliac disease in man. Research in Veterinary Science 37. Pp. 339-346. • Hand, M. S., Thatcher, C. D., Remillard, R. L., and Roudebush, P. 2000. Kapittel 14 i Small Animal Clinical Nutrition, 4th edition. Missouri, USA: Walsworth Publish Company • Helm, R. M., Ermel, R. W. og Frick, O. L. 2003. Nonmurine Animal Models of Food Allergy. Environmental Health Perspectives 111. Pp 239-244 • Rosser, E. J. Diagnosis of food allergy in dogs. 1993. Journal of the American veterinary Medical Assosiation 203. Pp 259-262. • Verlinden, A., Hesta, M., Millet, S og Janssens, G. P. 2006. Food allergy in dogs and cats: a review. Critical reviews in food science and nutrition 43 (3). Pp 259-273. [In process]. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query. fcgi?cmd=Retrieve&db=pubmed&dop t=Abstract&list_uids=16527756&query_ hl=1&itool=pubmed_docsum • Wills, J. M. & Simpson, K. W. 1994. The Waltham book of clinical nutrition of the dog & cat. Pp. 167-188. Great Brittain: Butler & Tanner Ltd. Frome
|