Boxer & Saluki i Nord 

 

 

                     

 

  

Velkommen til oss

 

 
Vi er en familie på fire som er bosatt i sentrum av Bodø. Vi bor i en vertikaldelt bolig og er så heldig å ha en inngjerdet hage der hundene koser seg. Familien består av min samboer Roger, mine to barn, Karoline på 21 år, Sebastian på 18 år og meg, Kristin.
Jeg jobber til daglig som lærer ved en videregående skole. Roger arbeider som sykepleier, Sebastian går på videregående og jobber innimellom, mens Karoline er flyttet ut og er i jobb.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Meg sammen med Seier (Nuch Rexob Looking)

Special og Spirit (Nuch Rexob Rose Island)

 

Karoline sammen med

Lykke og Lady

 

Sønnen min Sebastian

Samboeren min Roger

 

Det er nok jeg som har den største interessen for hund  her i huset, selv om de andre er flink til å dele ansvaret med meg. Da jeg bodde hjemme var det uaktuelt å få hund siden lillebroren min var allergisk. Tiden hjemme ble benyttet til å lese mye om hund og ulike raser. Jeg lånte også andres hunder og gikk på tur. Mine besteforeldre hadde boxer som jeg ble veldig knyttet til og det ble tidlig klart at når jeg skulle skaffe meg egen hund måtte det bli boxer.

 

 

Datteren min Karoline hos fotografen1 år gammel til høyre sammen med Zerlina, og 14 år gammel sammen med Seier.

 

Jeg fikk min første boxer i 1989, og har siden da kun vært uten hund i en måned. I dag har vi kun en boxer i hus. Urban Legend Arctic Future på 14 mnd. Jeg har ei tispe ute på fòr, Boxwalk Belle Gunness (Alva). I tillegg er Roamaro Fairy Tail (Fairy) ofte hos oss. Jeg har aldri hatt annen rase enn boxer. Det føles utenkelig å skulle byttet boxer med en annen rase.. I januar 2010 har jeg bestemt meg for å prøve en annen rase i tillegg til boxer. Har alltid vært fasinert av saluki. Helt siden jeg som lita jente leste ei barnebok om ei som het Rikke og som hadde en slik hund har jeg drømt om en gang å få en slik. I midten av januar kommer korthårssalukien Al Wathba Calwa Takida og skal bo sammen med oss. Det gleder jeg meg masse til:-)

 

I mine øyne er boxeren unik. Det er en rase som kan brukes til alt, samtidig som de fantastiske egenskapene den har som familiehund er beholdt. Den har en lettstelt pels som sjelden trenger mer stell enn en kort omgang med et pusseskinn. Eksteriørt kombinerer boxeren muskler med eleganse som jeg personlig ikke har sett hos andre raser. Dens varemerke hodet har ikke sin like i hundeverdenen.

 

Salukien har enkelte felles trekk med boxeren. En kort lettstelt pels og flott muskulatur. Ellers så er de nok veldig ulike. Der boxeren har kort snute har den lang. Og der boxeren elsker alt og alle den møter på sin vei er nok salukien mer reservert.

Her er jeg sammen med Lykke (Urban Legend Arctic Future

Henry (Roamaro Heatwave)

Fairy (Roamaro Fairy Tail)

Hundene er en del av familien og brukes ikke aktivt innenfor noen sport. Inne ligger hundene spredt hvor det passer dem best. Jeg er ingen tilhenger av bur. Har et stort bur inne i stua, men døra er fjernet. Jeg trener kun ved hjelp av positive metoder. Man kommer så mye lengre og raskere til målet når hunden liker å gjøre deg til lags enn når de kun utfører ordre for å slippe straff.

Jeg reiser litt på utstillinger og trener også av og til sammen med den lokale hundeklubben. Men aller mest koser vi oss når vi går en tur på fjellet der hundene kan løpe fritt eller svømme i innsjøen.

 

Jeg har et par andre interesser som tar litt av min fritid. Det ene er fotografering. Noen av bildene jeg tar vil dere finne i albumet i menyen.  Den andre interessen er å lese krimbøker. Jeg elsker særlig sanne kriminalhistorier!

 

Seier (Nuch Rexob Looking Special)

Sammen med Donna, mine besteforeldres boxer

                                      

 

Mine erfaringer med dyr spenner seg over et ganske vidt spekter. Da jeg var liten hadde vi en stor landskilpadde ved navn Krokomo. Senere fikk jeg en egen geitekilling som het Donald. Den bodde i onkels fjøs sammen med hans sauer. Vet ikke helt hvordan hans liv endte, men en dag var han ikke der lengre..

 

Seier (Nuch Rexob Looking Special) og Spirit (Nuch Rexob Rose Island)

Seier (Nuch Rexob Looking Special) og Spirit (Nuch Rexob Rose Island)

Seier Nuch Rexob Looking Speciel) til venstre og helsøster Nonni (Nuch Rexob None So Special)

 

Da jeg var ti år fikk jeg min første kanin ved navn Benjamin. Han levde i utrolige elleve år og døde av alderdom. Senere ble det flere kaniner. Både Charlie, Chasmin, Nalle, Nico og Dott er døde i dag men levde godt hos meg. 

I en periode hadde vi også en tarantella som het Koppen. Han bodde i et flott glassterrarie. Men jeg var livredd han og torde knapt å fòre han med ekle små levende maggot.. Han ble gitt tilbake til dyrebutikken etter et par måneder. Ikke noe dyr for meg det gitt!

 

Jeg bruker mye tid på å lese om hund, både på internett og i bøker. Har etterhvert en ganske stor samling litteratur. Sluker det meste, men favoritttemaene er blant annet sykdommer og rasehistorikk. Jeg har deltatt på ulike kurs innen hund etterhvert.

 

Her er noen av kursene jeg har deltatt på:

 

Valpekurs i regi av Salten Brukshundklubb (SBHK)

Dressurkurs (SBHK)

Agilitykurs (SBHK)

Problemhundkurs med Rune Fjellanger (Fjellanger Hundeskole)

Kosthold og ernæringsforedrag i regi av Royal Canin og Vom & Hundemat

Førstehjelpskurs for hund (Veterinær Hanne Myrnes)

Seminar om hundens atferd med Gry Eskeland som foredragsholder (SBHK)

Utstillingskurs (SBHK)

Valpekurs (Bodø Dyreklinikk)

RIK-grunnkurs (SBHK)

Oppdretterkurs del 1 & 2 (NKK)

Miniseminar med Gry Løberg (Manimal)

Lydighetskurs klasse 1 (SBHK)

 

 

                                     

                           

 

 

 

Jeg håper på å forsøke meg på oppdrett en dag. Mye skal klaffe før jeg kommer så langt. Jeg har stor respekt for oppdrettere som bruker mye tid, ressurser og kunnskaper på en rase som boxeren. Det er så enkelt å skrive på hjemmesiden at man avler kun på rasetypiske, friske individer. Det er ingen enkel oppgave det. Selvsagt skal man ha både gemytt, helse og utseende i tankene når man driver oppdrett, men man kan aldri få i både pose og sekk. Som oppdretter må man prioritere. Det viktigste etter mitt syn er at man er ærlige i arbeidet sitt. Med juks og fortielser lurer man bare seg selv og kan ødelegge rasen på sikt.